Den tyske avisen Verden har publisert en artikkel der den avslører at Moskva er avhengig av internasjonale rederier for å frakte oljen sin og mange av dem fører det greske flagget. En virksomhet som Athen ikke vil gi opp og som gir Russland omtrent en fjerdedel av budsjettet, sammenlignet med omtrent en tredjedel før krigen.
Greske skip tar olje fra russiske havner ved Svartehavet og Athen for å forsvare sine europeiske handelsinteresser har bidratt til å foreslå lettelser i sanksjonene mot Russland. Til stor skuffelse for Ukraina. "Kort tid etter invasjonen av Ukraina flyttet Hellas bevisst tankflåten til russiske havner for å frakte russisk oljesier Robin Brooks, sjeføkonom i International Financial Federation (IIF).
En fersk analyse så på russiske oljetransportruter over Svartehavet.»De andre vestlige rederiene har trukket seg, så marginene for de greske har økt og virksomheten har blitt svært lønnsom., sier Brooks fra Die Welt. Svartehavet er hovedruten der Moskva transporterer olje til verdensmarkedet. Det er to hovedeksportpunkter: Novorossiysk, hvorfra russisk olje sendes og terminalen tilCPC-rørledning, som frakter olje fra Kasakhstan til Russland.
"Råolje kommer hovedsakelig fra produktive felt i det vestlige Kasakhstan, samt råolje fra russiske produsenter", heter det på rørledningens nettside. Greske rederier er hovedtransportørene, ifølge IIF-analysen. Ettersom russisk råolje er underlagt vestlige sanksjoner og ikke kan innføres i EU, seiler greske skip fra Svartehavshavner via Middelhavet og Suez-kanalen direkte til Asia, forklarer Brooks.
Oljen havner da i tredjeland. Hellas bryter derfor ikke sanksjonene. «Praksisen er helt lovlig. Om det er moralsk forsvarlig er en annen sak.", sier eksperten. Transaksjoner som involverer Russland er tillatt dersom de er i tråd med den maksimale prisgrensen fastsatt av de syv mest innflytelsesrike vestlige landene – G-7 – sammen med EU og Australia.
Maksimumsgrensen etablert i desember i fjor er 60 dollar fatet. Under denne grensen har vestlige selskaper autorisasjon til å transportere og forsikre råvaren. Verdens beste shipping- og forsikringsselskaper er basert i Vesten, og Moskva er avhengig av dem for å få oljen sin til Asia.
For å svekke Russland hadde Polen, de baltiske statene og Ukraina bedt om en grense på 30 dollar fatet. Hellas, men også Kypros og Malta gjorde motstand – med hell.
Selv om den greske regjeringen stilte seg på Ukrainas side ved starten av den russiske invasjonen og leverte våpen, har dens vilje til å hjelpe avtatt når nasjonale interesser står på spill. Den greske shippingindustrien er en av de største i verden: I 360 var 2021 % av verdens oljetankere på greske hender. Rederier bidrar med et betydelig beløp til Hellas bruttonasjonalprodukt.
Brooks anklager mange vestlige rederier for å ha solgt sine gamle tankskip til Russland, noe som lar Moskva transportere råstoffet sitt uten å respektere det faste pristaket.
De gamle tankskipene, som er mistenkt for å være for det meste greske, skyr vestlig forsikring og slår av radiosystemene sine til sjøs for å skjule rutene sine. EU prøver nå å slå ned på fenomenet ved å forby skip å anløpe europeiske havner.
Dette er intensjonen med den ellevte sanksjonspakken, som ble vedtatt i juni. Tiltaket ble innledet av måneder med motstand. Athen blokkerte blant annet beslutningen fordi Ukraina hadde plassert fem greske rederier på en liste over tilhengere av den russiske angrepskrigen. Etter litt frem og tilbake ble navnene fjernet og sanksjonspakken trådte i kraft. Noen uker senere, tidlig i august, noterte Kiev greske selskaper på nytt.
National Corruption Prevention Agency kunngjorde at disse selskapene ennå ikke hadde fordømt den russiske aggresjonen som avtalt. Med sin transport av russisk olje ville de derfor ha favorisert Moskva-budsjettet og dermed «finansiert den russiske invasjonen».
Abonner på vårt nyhetsbrev!