Houthienes hypersoniske evner og konsekvensene av destabiliseringen av Midtøsten

av Pasquale Preziosa

L 'Iran engasjerer seg med hell i det teknologiske feltet ved å bruke revers engineering  fra vestlige gjenstander for produksjon av nye våpen og anvendt teknologi for raskere å oppnå de forventede resultatene på slagmarken.

I 2011 og 2012 var iranerne i stand til å fange amerikanske droner (Sentinel RQ 170 og andre) gjennom undersøkelsen som de deretter utviklet en hel serie med nye merkede droner Laget i Iran (Shahed 136).

Påliteligheten til de utviklede dronene har ført til at Russland har forhandlet om byggingen av en ny iransk dronefabrikk i nærheten av Elabuga nel Tatarstan i bytte mot Su-35 jagerfly og handelsnivået i denne sektoren mellom de to landene har femdoblet seg over tid.

Evnen til å revers engineering har blitt brukt (Iran observatør på X) vellykket også til teknologi enkelt krystall blad av turbinbladene til CFM56-5B-motorene montert på iranske Airbus-fly av MAPNA Group og Russland sender nå sine Airbuses for motorvedlikehold i Iran (C-sjekk).

"Revolutionary Guard Aerospace Force presenterte i juni 2023 sitt eget hypersoniske missil (mach 13-15), kalt Fatah, med en rekkevidde på 1400 km”.

Rekkevidden til Fatah hypersoniske missil er kompatibel med avstandene som skiller Israel fra Iran.

Houthiene i Yemen kunngjorde også nylig besittelse av hypersoniske missiler (sannsynligvis overført fra Iran) for å gjennomføre sine maritime forbudsaksjoner i Rødehavet.

Nyheten ble spredt av den russiske kanalen Ria Novosti og er derfor verdig å studere videre etterretning om sannheten til innholdet.

Iran forbereder seg derfor på å møte trusler mot sin sikkerhet ved å utstyre seg med fjerde generasjons fly pluss pluss, med begrenset stealth-evne, men med stor manøvrerbarhet (jet-vektorisering) i luft-til-luft og luft-til-bakke bruk.

Il Su35 det regnes som et av de kraftigste jagerflyene takket være sine høye offensive og defensive evner og med en rekkevidde som er kompatibel med avstanden fra Israel.

Iran har demonstrert sine missil- og satellittevner siden 2009 med satellitten satt i bane Omid.

Missilteknologien som brukes til å sette satellitter i bane er felles for langdistanse overflate-til-overflate ballistiske missiler.

I følge US Institute of Peace Iran besitter det største og mest mangfoldige arsenalet av ballistiske missiler i Midtøsten.

G-7-landene har truet Iran med at de kan iverksette betydelige tiltak dersom landet fortsetter å utvikle kraftigere missilsystemer, men slike trusler hindrer kanskje ikke planene om å styrke Irans militære kapasiteter.

Å knytte et ballistisk missil til et kjernefysisk stridshoder er komplisert, men ikke umulig, mens det å utvikle en evne til å frigjøre flere atomstridshoder er svært komplekst.

På forhandlingsnivået for begrensning av iransk atomkraft til militære formål er det ikke gjort fremskritt med Vesten: Iran avviste forslaget om å gjenopplive JCPOA-avtalen (Joint Comprehensive Plan of Action).

Iran har støtte fra både Russland og Nord-Korea som er to atommakter som ikke er imot et atomvåpen Iran.

Videre har Iran og Kina etablert diplomatiske, kommersielle og militære forbindelser de siste tiårene, og utviklet et økonomisk partnerskap spesielt for forsyning av olje og for å motvirke vestlig innflytelse.

Irans oppnåelse av kjernefysisk kapasitet vil ytterligere forstyrre den allerede skjøre sikkerhetsarkitekturen i Midtøsten, som er satt på prøve siden 7. oktober 2023.

Den sjiamuslimske Irans potensielle erklæring om at den har nådd den militære atomterskelen vil "garantere" sunnimuslimenes oppnåelse av det samme status (Maktbalanse).

Land i Midtøsten mener at besittelse av atomvåpen er en slags forsikring mot mulige utenlandske invasjoner og minner gjentatte ganger om Libya-saken som, til tross for overholdelse av alle sanksjonene som ble pålagt, til slutt ble destabilisert.

Iran har gjentatte ganger demonstrert at det har blitt en cybermakt som er i stand til å skaffe informasjon (cyberspionasje) og evnen til å angripe kritisk infrastruktur i offerland (Gonjeshke Darande,...)

Iran vil fortsette sitt teknologiske kappløp, og vestlige sanksjoner ser ikke ut til å kunne forhindre oppnåelse av de forventede resultatene.

Uenigheter med USA går tilbake til statskuppet som ble fremmet av CIA i 1953 mot statsministeren  Mohammad Mosaddegh anses nasjonalistisk å favorisere Mohammad Reza Pahlavi i stedet ansett som "gunstig" for interessene til noen vestlige makter.

Dessverre er den svake styringen av Reza Pahlavi førte til den sjiamuslimske revolusjonen i 1978 med fremveksten av det første teokratiet til makten i den islamske verden.

Disse uenighetene lettet i den felles kampen mot Taliban i Afghanistan, men dukket opp igjen etter Irans inkludering iOndskapens akse som brakte Gen. Qassen Soleimani å foreslå å revurdere forholdet til USA.

Soleimani ble drept 3. januar 2020 av 4 missiler skutt opp fra en MQ-9-drone i Irak mens han fungerte som en budbringer for avspenningen av forholdet mellom Iran og Riyadh (han ble ventet av saudiske representanter).

Drapet på Soleimani åpnet døren for kineserne som arbeidet for «pasifisering» mellom sunnimuslimene og sjiamuslimene ved å åpne døren for Irans president Ebrahim Raisi i Saudi-Arabia og fryse krigen i Jemen.

Det nylige drapet på iranske tjenestemenn i Damaskus i infrastrukturer beskyttet av internasjonale konvensjoner av Israel har generert en rekke svært kraftige reaksjoner og løfter om sterke reaksjoner fra Iran, som ikke vil vente lenge på seg.

Iran fortsetter å åpne veien til Kina gjennom Usbekistan og Turkmenistan gjennom handel og diplomati.

Den nye modusen operandi av Globalt sør den er nå basert på handel og diplomati i motsetning til den vestlige modusen basert på rettshåndhevelse og sanksjoner.

Men Iran vil ikke stoppe sin forberedelsesprosess for kampen mot Israel, og etter responsen på drapet på dets offiserer på diplomatisk territorium vil nivået av internasjonal terrorisme mot Vesten være enda høyere.

Abonner på vårt nyhetsbrev!

Houthienes hypersoniske evner og konsekvensene av destabiliseringen av Midtøsten