Redaksjonell
USA gjennomførte nylig nye angrep mot Houthi-mål i Jemen, meldte CNN. Operasjonen, som uttalt av New York Times, ville ha rettet et radaranlegg i landet, med sikte på å begrense houthienes evne til å angripe skip som passerer Rødehavet. USS Carney (DDG 64) utførte angrepet med missiler Tomahawk, og fullfører dermed bombeoperasjonene som startet i forgårs.
Pentagon-kilden spesifiserte at målet var å redusere houthienes evne til å true sjøtransport, inkludert kommersiell skipsfart. Al-Dailami-flybasen i Sanaa ble rapportert som et av de nye målene for offensiven, som rapportert av korrespondenten til Al-masirah, en TV-kanal grunnlagt og eid av opprørsbevegelsen.
USAs president, Joe Biden, svarte på journalisters spørsmål ved å si at USA vil fortsette bombeoperasjoner som svar på houthienes skammelige oppførsel. I mellomtiden har den russiske representanten til Sikkerhetsrådet, Vassili Nebenzia, kritiserte amerikanske og britiske angrep, og kalte dem en "flagrant aggresjon" og et "massivt angrep" på jemenittisk territorium.
Italia uttrykte sin støtte til operasjonene til allierte land, og understreket retten til å forsvare sine egne fartøyer for å garantere fri og sikker navigering i Rødehavet. Den italienske regjeringen gjorde det imidlertid klart at de ikke ble bedt om å delta i angrepene, siden de ikke signerte det amerikanske dokumentet. Den italienske utenriksministeren, Tajani, fremhevet at Italia ikke kan delta i krigsoppdrag uten godkjenning fra parlamentet.
Den italienske regjeringen fordømte Houthi-angrepene på handelsskip i Rødehavet, og gjentok sin støtte til retten til fri og sikker navigering i samsvar med internasjonale standarder. Italia ønsket også godkjennelsen av en resolusjon fra FNs sikkerhetsråd velkommen og understreket viktigheten av å unngå ytterligere spenninger i regionen.
Det var 73 luftangrep utført av USA og Storbritannia mot Houthi-militære stillinger i Jemen. Operasjonen var rettet mot "missil- og droneoppskytningssteder" brukt mot skipsfart i Rødehavet. Angrepsordre kom fra Joe Biden som svar på et jemenittisk missil som ble skutt opp i går mot et transittskip.
Den amerikanske presidenten begrunnet handlingen med at houthiene hadde satt friheten til å navigere i en av verdens mest vitale skipsleder i fare. Han erklærte seg også villig til å beordre ytterligere operasjoner. Den britiske statsministeren Rishi Sunak kommenterte at angrepene sender et «sterkt signal» til houthiene.
Siden november har houthiene satt i gang 27 angrep i Rødehavet, som påvirker 12 % av verdenshandelen som rutinemessig går gjennom denne sjøveien. Leveranser, produksjon og priser kan bli påvirket av omlegginger av lastruter. Det siste missilet falt noen hundre meter fra et skip, ifølge United Kingdom Maritime Trade Operations.
Den europeiske union vurderer å sende «minst tre destroyere eller luftvernfregatter med fleroppdragskapasitet» til Rødehavet i minst ett år, med engasjementsregler som ennå ikke er definert.
Reaksjonen til den såkalte 'motstandsaksen', støttet av Iran og inkludert houthiene, Hizbollah og Hamas, var fordømmende. Hamas kalte aksjonen en provokasjon mot den palestinske nasjonen, som truet med konsekvenser. Iran og Russland anklaget USA og Storbritannia for vilkårlig handling og en strategisk feil, mens Tyrkias president Erdogan snakket om en uforholdsmessig bruk av makt, og anklaget London og Washington for å ønske et blodbad i Rødehavet.
Saudi-Arabia, som har ledet en koalisjon av arabiske land mot houthiene siden 2015, og Kina har uttrykt bekymring. Egypt ba også om å redusere ustabiliteten i regionen, med tanke på deres innsats for å legge til rette for en forhandling mellom Israel og Hamas og inntektene fra handelstransitt i Suez-kanalen og turisme i Rødehavet.
Abonner på vårt nyhetsbrev!