av Francesco Matera
I dag på EUs utenriksråd er det en diskusjon om det nye militære oppdraget til EU, kalt Aspider. Et oppdrag som også vil måtte forsvare de italienske maritime rutene som dekker 40 % av den totale kommersielle trafikken som krysser Suez-kanalen og deretter når Asia. På grunn av de jemenittiske Houthi-opprørernes inngrep i Rødehavet, er italienske redere tvunget til å omgå Afrika for å nå asiatiske havner; dette fører til økte kostnader til leie, forsikring og drivstoff. En situasjon som også har ringvirkninger for de store italienske kommersielle havnene (Genova, Taranto og Gioia Tauro) som ikke lenger mottar internasjonale lasteskip som før som gjennom vårt land kunne garantere sine kunder rask distribusjon over hele Europa.
Derfor den plutselige beslutningen om å aktivere et EU-merket militært oppdrag som kan garantere det nødvendige sikkerhetsrammen for kommersiell sjøtrafikk. EUs marinemilitære oppdrag er sterkt støttet av Italia, Frankrike og Tyskland som delte et felles dokument om sikkerhet og frihet til navigering i Rødehavet, og understreket deres støtte til EU-planen og viktigheten av militært oppdrag med defensive oppgaver. Dokumentet fremhever også behovet for å utnytte de allerede eksisterende strukturene og kapasitetene til EU-oppdraget, kalt agenor. Et oppdrag som fra 2020 skal beskytte maritime strømninger i Hormuzstredet og Persiabukta.
Fellesdokumentet presiserer det Aspides vil ha et defensivt oppdrag, i motsetning til operasjonen Velstandsverge lansert av USA og Storbritannia, som det uansett forventes informasjonsutveksling med. Medlemsstatene oppfordres til å vurdere deltakelse i oppdraget, enten med marine eiendeler eller med bidrag fra personell, basert på artikkel 44 i traktaten1.
Starten av operasjonen bør gis 19. februar med Italia som kan garantere oppdragets hovedkvarter. Ifølge utenriksminister Antonio Tajani representerer Aspides et avgjørende skritt mot et felles europeisk forsvar.
- Innenfor rammen av vedtak truffet i samsvar med artikkel 43, kan Rådet overlate gjennomføringen av et oppdrag til en gruppe medlemsstater som ønsker det og har den nødvendige kapasitet for oppdraget. Disse medlemsstatene, i samarbeid med Unionens høye representant for utenrikssaker og sikkerhetspolitikk, er enige om ledelsen av oppdraget. Medlemsstatene som deltar i gjennomføringen av oppdraget skal med jevne mellomrom informere Rådet om fremdriften av oppdraget, på eget initiativ eller på anmodning fra en annen medlemsstat.
Deltakende medlemsstater skal umiddelbart gjøre rådet oppmerksom på spørsmålet om gjennomføringen av dette oppdraget gir vidtrekkende konsekvenser eller krever en endring i mål, omfang eller modaliteter for oppdraget fastsatt i vedtakene nevnt i nr. 1. I så fall , tar rådet de nødvendige beslutninger.
↩︎
Abonner på vårt nyhetsbrev!